Fortetting for lett eller tett?

FORTETTING har siden jeg tok utdanning innen plan for 25 år siden vært ett «buzzword«. Fagmiljøene er tilhenger av det fordi en kan benytte eksisterende infrastruktur og ikke trenger beslaglegge nye urørte områder, og utbyggere liker det fordi en kan realisere ekstra verdi på eksisterende eiendommer. Men det er ofte omstridt i nabolaget grunnet mulige endringer av trafikk, støy, utsikt, sol og endringer i demografi.

Så rett håndtering av fortettingssaker er viktig. Forvaltningen har to regimer for å håndtere utbyggingssaker, byggesak og plansak. Imellom disse har vi også dispensasjon, ofte fra plankrav og krav i plan, og mindre endring som er en justering av eksisterende plan.

I områder uten reguleringsplan, ofte eldre områder eller mer grisgrendte strøk, er det i Kristiansand kommune krav om reguleringsplan for etablering av nye boliger. Dette medfører at hvis en har en stor tomt og ønsker å bygge ett hus i hagen må en enten ha en dispensasjon eller utarbeide en reguleringsplan. Kostnadene ved å gjennomføre en reguleringsprosess for en eneboligtomt er sjeldent lønnsomt. Derfor tas dette oftest som en dispensasjon fra plankravet i kommuneplanen.

Dette har vært en tungvinn og uforholdsmessig dyr måte å løse dette på. Kommunens administrasjon foreslår derfor i sitt forslag til ny kommuneplan at plankravet ikke gjelder fradeling og oppføring av én enebolig fra eksisterende boligtomt. Det er krav til utnyttelse og høyder, men det er størrelseskravet på tomten som er mest spennende. Dette er satt til minst 500 m² både for ny og gjenværende tomt, noe som betyr at hvis du har en eneboligtomt på minst 1000 m² som er uregulert og ikke foreslått til sentrumsformål i kommuneplanen, vil det dersom dette vedtas bli mye enklere å fortette.

I praksis vil nok dette størrelseskravet og sive inn i kommunens saksbehandling, også i områder som er regulert, slik at fradeling etter dispensasjon eller mindre endring vil gå glattere med tomtestørrelser på 500 m² ved eneboligfortetting.